I MIDNATTSOL: Kosakkveronika og humleblomst.

Planter i arktisk klima

I Vardø gjelder det ”å stå han av” når det blåser som verst. Men selv her, i landets eneste by med arktisk klima, får hageentusiaster plantene til å trives.
  • Publisert: 25. mai 2010
  • Sist oppdatert: 28. mar 2011
Ifølge metrologenes definisjon av sommer, temperatur over 10 grader hele døgnet, varer sommeren i Vardø, denne øya i Barentshavet, lengst øst i Øst-Finnmark, i snitt kun tre dager per år. Da gjelder det å vite hva man skal plante og når.
SALTSPRUT: Plantene må tåle saltsprut fra havet.
SALTSPRUT: Plantene må tåle saltsprut fra havet.

De mest herdige plantene
- Det første jeg ser etter når jeg kjøper planter, er om det står H8 på dem og om de tåler kyststrøk og vind, sier Kirsti Sørensen, en av øyas hageentusiaster.
ENTUSIAST: Kirsti Sørensen i et hav av humleblomst.
ENTUSIAST: Kirsti Sørensen i et hav av humleblomst.

Vardø ligger i sone H8 på klimakartet, og plantene som skal trives på øya må tåle både hard vind, saltsprøyt fra havet og en lang vinter. For planter som skal blomstre er det en fordel at de nøyer seg med en kort sommer med midnattsol. - Vinden er verst, sier Kirsti.
- Vi har bygd et solid plankegjerde mot nordavinden, uten gjerdet er det mange planter som ikke ville klart seg. Der det er mest le, prøver jeg planter ned til H7. Jeg prøver meg litt fram og flytter rundt på plantene for å se hvor de trives. Som oftest er det bart for snø til 17.mai, men vi har flere ganger opplevd snøbyger mens vi har sittet rundt St. Hans –bålet, forteller hun.
NORDAVIND: Et kraftig gjerde stopper nordavinden.
NORDAVIND: Et kraftig gjerde stopper nordavinden.

Først i begynnelsen av juni kommer våren til Kirstis hage, da blomstrer påskeliljene, etterfulgt av tulipaner og pinseliljer.
- Primulaen som står i le, blomstrer som oftest før St.Hans. Det er vel den tidligste av staudene mine. Kirsti har også aurikler, akeleie (Aquilegia), humleblom (Geum), klokker (Campanula), valmue (Papaver), samt den gammeldagse nordnorske stauden kalt sølvknapp (Ranunculus aconitifolius ´Flore Plano´) i hagen sin. Sølvknapp, også kalt hvite dupper eller duppesoleie, er en svært vanlig staude i de nordligste fylkene, og fins knapt i hager sørpå.
FARGERIKT: Humleblomst, valurt og duppesoleie.
FARGERIKT: Humleblomst, valurt og duppesoleie.

Først i slutten av august blomstrer riddersporen (Delphinum), og de er aldri avblomstret når snøen kommer. Men for noen planter blir sommeren på øya i korteste laget.
- Jeg har buskrosen ’Hansa’ (Rosa rugosa), men det er bare så vidt den rekker å blomstre før vinteren. Mange år står den fortsatt bare med knopper når snøen legger seg.
Av busker og trær har hun bjørkbladspirea (Spiraea betulifolia) , norrlandsspirea (Spiraea japonica ´Norrbotn´), storblomstrognspirea (Sorbaria grandiflora), vanlig rogn (Sorbus aucuparia), sibirlerk (Larix sibirica) og en god del vier (Salix sp.)
- I påsken tok jeg vierkvister inn i stua for å drive fram gåsunger, men da jeg skulle kaste dem hadde kvistene utviklet masse røtter. Da måtte jeg plante dem i hagen, ler hun og forteller at hun planter vier for å lage ekstra le mot vinden.
Det er blitt lettere å få tak i planter også for vardøværingene, og derfor kommer det stadig nye planter til øya.
- Det er alltid gøy å prøve noe nytt, men det er mye som ikke har overlevd vinteren. Et år plantet jeg hekkplanter av brudespirea, men de kom ikke opp igjen etter vinteren.
Om våren bytter hageeierne i Vardø avleggere seg imellom. Det er knapt 2000 innbyggere på øya, så de ivrigste hageeierne vet stort sett hvem som har hva i hagene sine.
 
Etter St. Hans
May-Elsi Endresen har drevet kombinert blomster- og gavebutikk, samt begravelsesbyrå, på Vardø i 19 år. Hun planter også sommerblomster på gravene etter bestilling fra utreiste vardøværinger. De siste fem årene har hun dyrket fram egne sommerblomster for salg i byen eneste veksthus. Sønn og svigerdatter hjelper til.
FOR SOMMERBLOMSTER: Vardøs eneste veksthus.
FOR SOMMERBLOMSTER: Vardøs eneste veksthus.

- Jeg sår i februar/ mars, og dyrker vel fram enn 8-9000 planter. Stemor, ringblomster og margeritter er det jeg selger mest av.
Men også middagsblomst, løvemunn og tagetes er andre sommerblomstene May-Elsi dyrker i veksthuset.
- Jeg er nøye med å herde blomstene godt før de legges ut for salg. Og anbefaler alltid kundene mine å vente til etter St. Hans med å plante ut sommerblomstene. Først da er vi trygge for frost. Vi vardøværinger er tålmodige, sier May-Elsi og ler.

Det enslige treet
Noen har kanskje hørt at det vokser bare ett tre i Vardø, og at dette treet må pakkes inn om vinteren. Det er ”Gammel-Rogna” inne på festningen det er snakk om da.
FESTNING: Rogna lever!
FESTNING: Rogna lever!

På 1800-tallet ble det forsøkt plantet forskjellige typer trær inne på festningen. Vardø museum har gamle tegninger hvor lange alleer med løvtrær er tegnet inn på festningsområdet. Kanskje har en arkitekt uten plantekjennskap tegnet dem, eller en hagearkitekt uten klimakart. For det viste seg tidlig at av disse trærne var det bare rogna som tålte det røffe klimaet på øya.
Vardøhus festnings mangeårige guide, Trygg Øien, er vokst opp her. Fra 1934 til tyskerne kastet ut nordmennene i 1942, bodde han innenfor festningsmurene.
- I 1959 ble Gammel-Rogna plantet av en soldat på festningen, forteller han. Treet var hentet fra Svanvik i Sør-Varanger, 25 mil lenger sør. For å beskytte det mot vinterstormene ble det hver vinter pakket inn i en trekasse. Men til tross for innpakningen bar det i løpet av sin levetid aldri bær, og blomstret kun én gang.
I tretti år sto rogna alene på festningen. I 1989, feiret Vardø sitt 200-års jubileum, og da ble det plantet tre nye rogn på festningen. Disse ble hentet fra Vadsø-traktene, syv mil lenger sørvest. Ett ble plantet av en soldat, ett av kommandanten og ett av Trygg Øien.
- Det er klart det var en stor ære å få lov til å plante en av rognene, sier han og legger til at soldattreet døde etter kort tid, men de to andre har kommet med blomst og bær hvert år. For andre år på rad har de nå stått uinnpakket om vinteren, og det har gått veldig bra. I 2004 kom nok ei rogn til på festningen, den ble plantet av byens barnehagebarn og blir pakket inn i en plastlavvo om vinteren.
VERNES: Barnehagerogna.
VERNES: Barnehagerogna.

Hva som skjedde med Gammel-Rogna? Den døde og ble skåret ned i 2002. Offisielt tålte den ikke de harde vintrene lenger, men ifølge ryktene ble røttene ødelagt under gravearbeid da en vannledning skulle legges inn til kommandantboligen.
 
Sivile trær
Det er ikke bare festningens kommandant som kan skryte på seg høyreist vegetasjon, for det vokser også rogn i flere av Vardøs private hager. Alaskavier (Salix alaxensis) brukes som hekk i flere hager og strekker seg minst like høyt som rogn. Foruten å tåle kyststrøk, er alaskavier hurtigvoksende, og kan bli opptil 6 m under optimale forhold,
Trær som sibirlerk (Larix sibirica) og blågran (Picea pungens) tåler mye vind, og trives også på øya. Men ingen av de nevnte trærne når makshøyden under så tøffe værforhold som Vardø, med sitt arktiske klima, byr på.
HOLDES NEDE: Det tøffe klimaet holder trærne lave.
HOLDES NEDE: Det tøffe klimaet holder trærne lave.

(Publisert i Norsk Hagetidend  februar 2009)
WiPlog

Les også om :

Den ville villahagen

Den ville villahagen

La humla suse og gled deg over alt som gror! I Henny Moans naturhage er det ingenting som heter ugress. Les mer »
.
Harmoni i krimdronningens hage

Harmoni i krimdronningens hage

Unni Lindells uterom har majestetiske trær, rene, klare linjer, brostein, og planter i nyanser av rødt, lilla og grønt. Samt nedgravde sikkerhetskopier til bokmanus. Les mer »
.
Tors late hage

Tors late hage

En hage som krever akkurat så mye jobb som du gidder, hva blir det? En hage for nytelse. Les mer »
.
Nytt liv i kunstnerhagen

Nytt liv i kunstnerhagen

Billedkunstner Eline Huitfeldt (55) maler fargerike bilder. I hagen henter hun inspirasjon fra fargene og energien i alt som vokser. Les mer »
.
Balansekunst på terrassen

Balansekunst på terrassen

I Yvonne Dengins uterom mangler plantene bakkekontakt. Til gjengjeld har de en fantastisk utsikt!Les mer »
.
En praktfull atriumhage

En praktfull atriumhage

Et intimt uterom bygget inn i selve huset. Ekteparet Wieses hemmelige hage blomstrer fra tidlig vår til sen høst.Les mer »
.
Vilt og vakkert

Vilt og vakkert

Ute i naturen plukker Beate Slipher (62) ville matvekster. I hagen spiller hun på lag med sine grønne venner. Les mer »
.
Drømmehagen

Drømmehagen

I Guri Haavis (47) uterom vandrer man på smale stier blant et mangfold av frodige vekster. Hagen er til å drømme seg bort i.Les mer »
.
Planter i arktisk klima

Planter i arktisk klima

I Vardø gjelder det å stå han av når det blåser som verst. Men selv her, i landets eneste by med arktisk klima, får hageentusiaster plantene til å trives. Les mer »
.
Interiørdamas uterom

Interiørdamas uterom

I Annett Sturks (42) hage nyter man måltider i en overbygd terrasse med peis, eller slapper av i flettede sjeselonger. Et sjarmerende uterom med duse farger og en blanding av nytt og gammelt. Les mer »
.
Gourmetgartnerens hage

Gourmetgartnerens hage

Arild Johan Landsnes (60) svermer for den engelske landskapshagen, og driver gourmetbutikk for planteelskere. Det synes i hagen hans.Les mer »
.
.